Alvdal kirke beskrives som en langskipet kirke. Ddet er lang vei fra inngangsdøra fram til korpartiet med alter, prekestol og døpefont. Den lange midtgangen symboliserer menneskets vei gjennom livet, med begynnelse ved inngangen (døpefonten stod nede ved inngangsdøra forslik å symbolisere inngangen i livet og i det kristne fellesskap). Midtgangen ender ved koret med alteret som bl.a. symboliserer Guds trone= Gud som Herre, og den som menneskene er på vei mot. I Alvdal kirke ser vi over altertavlen ut mot himmelen - som sa uttrykker at menneskelivets bestemmelse er livet i Guds rike.
Mange kirker har grunnplan i form av et kors - symbolet for Jesu død og oppstandelse . Grunnplanen skal altså vise til hvem og hva dem som samlet seg i rommet, tror på - og hvem bygget er vigslet til tilbedelse av.
Noen kirker kalles for "sentralkirker," det vil si at alteret står midt i kirkerommet, og menigheten sitter på alle sider. Det skal symbolisere Kristus midt iblant oss. Jfr. Skriftens ord om at der hvor to eller tre er samlet i hans navn, vil han være midt iblant dem.
Noen kirker er åttekantede- som mange døpefonter er. Det kan henspille på dåpen: åtte dager etter sin fødsel ble Jesus brakt til tempelet for å velsignes; det har ofte vært tolket som et "bilde" på dåpen.
Kirkebygg har forskjellige navn som også kan si oss noe. En katedral= biskopens kirke og er å finne der biskopen har sitt sete. Katedral kommer av "cathedra" = stol og viser til den stolen i kirkens kor der biskopen satt og ledet gudstjenesten/underviste. Kirker ble i middelalderen gitt navn etter en eller annen helgen, såsom St.Olav (jfr. kirken i Tylldalen) St.Nicolai (den første kirken vi kjenner til i Alvdal) m.m.