Kirkehistorie fra Alvdal
Tilsyn med kirken
Da kristendommen ble innført opptod det forskjellige typer kirker. Noen tilhørte/ble oppført av kongen; noen av stormenn på deres egen grunn, og noen av bygdefolket. Bygdefolket ble pålagt plikten til vedlikehold av kirken, og da tienden ble innført, skulle en del av den gå til vedlikehold av kirken. Disse setningene skjuler i realiteten en ganske komplisert historie der mange aspekter diskuteres livlig blant historikerne.
Med reformasjonen innført ovenfra, fra kongen, fikk man statskirkeordningen med kongen som øverste myndighet- ikke minst når det gjaldt administrasjon.
På 1800-tallet var kirkeforvaltningen blitt en del av den kommunale forvaltning. Kommunestyret (soknestyret) representerte menigheten. Soknestyret hadde ansvar for skolesaker, helsestell, veibygging og kirkesaker.
I Lov om Kirker og Kirkegårder av 1897 var det bestemt at i hvert sokn på landet skulle det være et kirketilsyn bestående av sokneprest, et formannskapsmedlem og et medlem valgt av kommunestyret for 3 år. Kirketilsynet skulle som navnet sier, se til at kirke og kirkegård var i god stand, og at gjeldende bestemmelser ble fulgt. De skulle avgjøre bruken av kirken utenom de regelmesseige gudtjenestene og kirkelige handlinger. Dessuten tilsatte de kirketjener, graver og "Betjente."
Lille-Elvedalens Kirketilsyn holdt sitt konstituerende møte 02.januar 1898. Tilsynet bestod av sokneprest Eggen, Ole O. Kveberg og Ole Johnsen Sørhus. Sokneprest Eggen ble valgt til første formann og forble det fra 1898 til 1918 med unntak av en kort periode da han hadde permisjon. Eggens etterfølger, sokneprest Jon Lunke overtok formannsvervet fram til tilsynet ble erstattet med menighetsråd, i Alvdal i 1922.
De medlemmene av kirketilsynet man kjenner til, er foruten de allerede nevnte, Erik Straalberg (kom inn i 1899), Simen A.Gjelten (kom inn i 1901), P.Hoel (kom inn i 1902), Haldo Muller (kom inn i 1908), K.Sørhus (kom inn i 1914) og Haldor Nyeggen (kom inn i 1917)
Biskop Ole Boesen Dop.
Biskop Ole Boesen Dop vigslet den første kjente kirken i Alvdal, St.Nicolai kirke. Han var f. 1583 (kanskje 1585) på Sjælland (Danmark).1 1611 ble Boesen kapellan hos soknepresten på Toten som var sønn av biskop Jens Nilssøn. Samme år ble han tilsatt som rektor ved Oslo Katedralskole. I 1615 tok han magistergraden, og etter 7 år som rektor overtok han stillingen som lektor. I 1636 ble han oppført som den første professor i teologi ved det gymnasiet kong Kristian IV opprettet i Oslo samme år. Han etterfulgte sin svigersønn biskop Niels Simonsen Glostrup som biskop i Hamar og Oslo etter å ha bistått ham som biskop siden 1638.Det året var biskop Glostrup blitt alvorlig syk, og det ble bestemt at en av prostene skulle foreta ordinasjoner og Boesen fungere i biskopens sted i domkapitlet med bl.a. behandling av ekteskapssaker.
Som biskop forble Boesen opptatt av skolesaker. I hans tid ble det vedtatt en rekke bestemmelser angående innholdet i undervisningen på Oslo Katedralskole, og på et møte i 1643 ble det vedtatt instrukser for lærerne- her er enkelte elementer fra den: "Undervisningens første og viktigste tanke skal være at underlærerne forbinder hederlige seder og rent liv med sann fromhet og at de foregår sine elever i fromhet og alle slags dyder, og at de ikke vekker anstøt ved noen overdådighet i liv eller klær." "De har stadig å være tilstede ved morgenandaktene, og de skal ikke gå bort før aftenandakten er avsluttet og ikke før rektor eller konrektor er gått." "De skal være sammen med lærde og fromme menn, og de skal unngå enhver fortrolig omgang med elevene. De skal ikke drikke med dem, ikke spille med dem og ikke delta i flotte selskap med dem, både for at de ikke selv skal høste skam..."
Ole Boesen Dop var første gang gift med prestedatteren Magdalene og skal ha hatt 12 barn, men bare en overlevde til voksen alder. Hans andre hustru, Bodil Andersdatter Winke, f. ca 1595 og død 1652. Med henne hadde han en sønn. Bodil var enke etter en organist/kannik i Roskilde.
Blant kildene er Einar Aas: "Oslo Katedralskoles historie 1153-1800, skolen og tiden" red av A.Landgangen, Vibeke Roggen, Hilde Sejersted, Tore Hakensen og Arild Eilif Aasbo, Oslo 2016
Leie av kirkehuset i Alvdal
Kirkehuset eies av medlemmene i DNK bosatt i Alvdal og forvaltes/administereres av Alvdal fellesråd/sokneråd.
Kirkehuset kan leies/lånes ut til f,.eks. konsertvirksomhet som utføres enten av lokale eller andre sangere/musikere. Andre kristne trossamfunn kan også søke om lån/leie av kirken. I alle disse tilfellene stiles søknaden til Alvdal Fellesråd v/daglig leder, 2560 Alvdal.
Dersom et annet kristent trossamfunn ønsker å leie kirken, kan man ikke ta for gitt at kantor "følger med." Ønsker man å benytte vår menighets kantor, må man kontakte kantor direkte og gjøre en avtale og eventuelt betale for tjenesten. Prinsippet her er at kantor ikke er forpliktet til å tjenestegjøre ved et annet trossamfunns handlinger, men det er ingen hindringer for kantor å gjøre det dersom hun selv vil det.
Kirkeklokkene
Alvdal kirke har nå TO kirkeklokker.
I St. Nicolai kirke som ble vigslet i Alvdal i 1639 av biskop Ole baardsen Dop, hører vi om TRE kirkeklokker. Klokkene er omtalt i en inventarliste fra den kirken og ble overført til den nye kirken= det som i dag er Alvdal kirke. Når det i dag er bare TO klokker, har det en høyst konkret årsak: den største av de tre klokkene ble støpt av en omvandrende klokkestøper ved en smie som tilhørte garden Randmæl på Grindegga. En kald vinterdag i 1880 fikk storklokken en sprekk og ble etterhvert solgt til et støperi. Siste gangen alle tre klokkene ble brukt samtidig, var ved en gravferd 12.november 1881.
På det som i dag er den største klokkenstår Christian IV`s monogram, årstallet 1740 med romertall og inskripsjonen "Gud tende self et lys og hellig andagts lue udi hvær Christen Siæl som kommer ind at skue Guds Huusits lysighed og følger klokkens klang, de gaae beridde ind og glade ud hver gang. CRANZ I ANZ AMSTELODAMI. MEFICIT GRIPROANUS VIGELATE ET ORATOE DEA CONFIDENTIS." Klokken er lagd i Amsterdam av Griproanus. Den minste klokken er fra 1778 og har følgende innskrift: "Aar 1778 er denne Kloke støbt til Tønset Prestegjelds Anex, Lil-Alfdalen. Vigilate et orate Deo confidentes."
Egnund kapell
Alterpartiet i Egnund kapell. Altertavla er Guds frie natur da "tavlen" er et glassvindu med kors..
Egnund kapell ligger i Folldal sokn, men flertallet av dem som sokner til kapellet, bor i Alvdal kommune/sokn. Kapellet administreres av Folldal Kirkelige Fellesråd, men betjenes av sokneprester og organister i Alvdal og Folldal. Kapellet ble vigslet i 1975 av biskop Georg Hille og var gitt i gave til kretsens innbyggere av professor Magne Mortenson. Kapellet var nok primært tenkt som gravkapell, men brukes til alle kirkelige handlinger og gudstjenester. Det holdes for tiden ca. 4 gudstjenester/salmekvelder årlig der.
Bevarte gjenstander fra gammelkirka i Alvdal 1
På veggen henger gjenstander fra gammelkirka
Det er bevart flere gjenstander fra kirka som stod på Randmælsjordet og ble bygd i 1709-15. Kanskje er noen av gjenstandene eldre? Etter avtale med soknerådet låner Solsida noen av gjenstandene som bidrar til utsmykning av institusjonens seremonirom. På bildet ser vi på veggen til venstre en benkedør med liljemotiv; til høyre en mindre dør med samme motiv. Det er uklart hva gjenstanden over alteret er brukt til/hvor den har befunnet seg, men den inneholder et bibelsitat. Figuren øverst til høyre vet man heller ikke noe om.
Bevarte gjenstander fra gammelkirka i Alvdal 2
Dette hodet har trolig også vært i gammelkirka, men hvem det skal forestille, er ukjent, men ikke usannsynlig kan det være en bibelsk figur (gjetning).
Litt om gaver til kirken: de flinke "biene!"
Gave fra "Bikuben
Gjennom mange år har folk uttrykt sin tilhørighet til kirken gjennom gaver, det være seg gjenstander eller pengegaver. Blant slike givere var "biene!" Det var kvinneforeningen "Bikuben" som gav flere gaver til kirken: Døpefonten i kleberstein som vi bruker i dag, er en slik gave som kom i 1930-årene. "Biene" gav også: 2 brudestoler, lysekrone, gardiner, senkeapparat, blomsterurner, lakener til bruk ved vigsler, sørgeteppe, golvløper, konfirmantkapper som kom i 1956, 5 høreapparater, 5 lysestaker i sølv, sølv blomstervase, pengegaver, hvorav bl. kr. 3000 til flomlys Halvdelen av midlene til ny messehakel ble gitt i 1971-75. Maken til rause "bier" skal en lete langt etter!!
Altertavlen i Alvdal kirke
Fra kirka var ferdig oppført i 1861 og fram til 1883 da nåværende altertavle ble satt inn, (nøyaktig dato: 9.oktober 1883) tjente et stort, hvitt kors som "altertavle." Korset er bevart. Nåværende altertavle er malt i Munchen av maleren Carl Frihtjof Smith som var professor ved kunstakademiet der. Altertavlen ble bestilt og betalt av kjøpmann Ingebret Eggen fra Trondheim som gav den i gave til Alvdal kirke til minne om sin hustru Marit Halvorsdatter som var født i Steimoen i 1813.
Altertavlens motiv er Jesu kamp i Getsemane der en engel kommer til Jesus med den bitre kalken han måtte tømme (en henvisning til hans forestående død) I kalken/begeret engelen bringer, står et kors. Under bildet er en inskripsjon i gull: "Kom Jesum Christum ihu.2.Tim.2.8"
Messehakler
Fiolett messehakel. Litt av den hvite skimtes i bakgrunnen
Alvdal kirke har 4 messehakler i de liturgiske fargene fiolett, hvit, rød og grønn. "hakel" kommer av "hakul" som betyr "kappe." Den latinske betegnelsen er "casula" som ordrett betyr "lite telt." Plagget går tilbake til antikken og ble først "etterhvert" et rent kirkelig liturgisk "plagg" forbeholdt biskoper og prester. Den eldste nåværende messehakel i bruk, er den røde i fløyel med kors i gull på ryggen - det er en "standard" messehakel som mange kirker har. En messehakel er kostbar, så tidligere var det mange kirker som ikke hadde råd til flere. Dessuten har det skjedd en betydelig bevisstgjøring omkring kirkeår, liturgi OG liturgiske farger i vår kirke i moderne tid.
Den fiolette messehakel som er avbildet, ble gitt kirken i 1977 av Jørunn Randmæl og er vevd i Oslo. Morivet på ryggen er det latinske kors omgitt av en sol - tilsammen symboliserer det Jesu død og oppstandelse. På forsiden er motivet en krans= seierskransen,symbolet på Guds rike og evig liv.
Den hvite messehakelen med gulltråder er også en gave; halvparten er gitt av "Bikuben," og halvparten ved en anonym gave. Messehakelen er vevd av Husfliden i Oslo.
Den røde messehakelen ble gitt av Plassen pikeforening i 1921.
Den nyeste messehakelen er fra 1982 og er spesiell ved at det er lokale kunstnere som har lagd den: Unni Lise Jonsmoen tegnet den, mens Anne Grete Stuksrud har vevd den. Den har på ryggen sanme motiv (liljemotivet) som veggteppene ved alteret.